Dont label me please.
Dette blir til en forandring, et innlegg om meg selv, ungdommer og samfunnet. Kanskje moten sniker seg inn, den har nemlig en tendtens til det! Jeg har igjennom hele ungdomskolen fått merkelappen berte, blondine osv. Alle trodde jeg var dum som et brød, bare fordi jeg gikk i overkant av rosa, men come on jeg var tretten. Moteinteressert i en alder av ti. Inspirert av Vogue stillte jeg opp i de rareste antrekk på barneskolen. Kreativt ja, men kanskje ikke like flatterende.
Det jeg skal frem til er at jeg har hatt litt forskjellige stiler opp igjennom årene, og jeg elsker å leke med forskjellige stilarter noe som fører til en forandring.
Det er så mange merkelapper og båser folk blir plassert inn i, i løpet av ungdomstiden. Og kanskje hele livet, hva vet jeg? Det er disse stereotypene jeg skal ta for meg i dette innlegget. Jeg vet hvor irriterende, frustrerende og nærmest trist det kan være å bli plassert og miste muligheten til å spille på flere lag(jeg mener ikke seksuellt her, fy fy til dere kofferttenkere).
Aller først har vi båsen jeg har blitt dyttet, knuffet og dratt inn i så mange ganger. Blondine-båsen.
Her er først og fremst jenter, gjerne de med selvtillit og som snakker høyt om alt og alle. Denne båsen er fyllt til randen av Costume og Harpers Bazaar, og sorte, rosa og røde negler kjemper om de kjekkeste guttene, kuleste klærne og den søteste lipglossen. Utenfra ser disse jentene ut som motebevisste jenter som eier skolen, har draget på gutta og ikke tenker på noe annet enn seg selv og sitt image.
Så har vi den beryktede goth/emo-båsen. Her settes gutter og jenter som er litt utstøtte fra skolens miljø. De liker å kle seg i mørke farger, og de påstår at de ikke passer inn i samfunnet, og at ingen forstår dem. Emoene liker å skrive dikt, og dra håret over ansiktet for å skjule det. Goth-kidsa er litt mer hardcore enn som så. Her er det snakk om dyreofring og mordtanker om medelever, gjerne medelevene fra tidligere nevnte kategori.
Nummer tre på listen er skater/jibberne. Disse ungdommene kler seg i sterke farger, og bukser som henger waay beyond the limit av hva som er greit. De hører en del på elektro eller indie, og kan ikke fordra snøløse vintre. Det de liker best er å filme seg selv mens de utfører diverse skateboard/snowboard triks, og legge det ut på youtube, mens de tvinner tommeltotter i håp om en kommentar eller to som: Wicked! Thats sweet dudes!
Siste som kommer her i dag er de grå musene. Skoleflinke ungdommer som aldri tar en slurk alkohol før 18-årsdagen. Hva er fest? Hva er morro? Jeghar jo masse lekser å gjøre! I klessveien er de ikke så interessante. Lyse jeans, grå hettegenser og sneakers. Oppmerksomhetssky mennesker som er hyggelige mot alle.
Dette var et skråblikk på noen av stereotypene som finnes på min skole. Husk at dette ikke er mine meninger, bare slik jeg oppfatter det utenfra. Hate to say it, men jeg skriver det dere tenker men ikke tørr si. Kjenner dere dere igjen i noe av dette? Hvis dere har noen stereotyper dere vil jeg skal ta for meg, så er det bare å pøse på. Dere vet jeg digger det!
The New Yorker
17.des.2009 kl.23:40