livingfashion

Jeg elsker Oslo, min så og si hjemby. Bor tross alt i Bærum, som ikke er mer enn 10-15 min å kjøre inn. Derfro har mitt forhold til Oslo vært veldig positivt. Som barn dro jeg alltid til byen med mamma og pappa, og dette var et høydepunkt. Da jeg ble eldre ble Oslo en destinasjon for shopping og cafébesøk. Nå er denne byen like dagligdags for meg som gatene i nabolaget. Jeg elsker å være i byer, kjenne på pulsen og livet. Det å være omringet av mennesker og liv gir meg en følelse av at det er noe mer enn bare meg og mine problemer. Jeg blir minnet på at det finnes mange milliarder andre mennesker omkring i verden med egne liv, kjærlighetsdramaer, shoppingdillemmaer, sultproblemer, aids og you name it. (Nå var det ikke meningen å sammenlikne shoppingproblemer med sultkatastrofer og aids, jeg ville bare frem til at det finnes så mange mennesker med ulike liv. Målet var å fremme kontrasten. Jeg synes det var viktig å få med.)

Denne trangen til liv, puls og impuls har dermed gitt meg en forkjærlighet til Oslo. Det er jo det nærmeste vi kommer til storby her til lands. Det er bare en ting som er sikkert. Jeg skal ut, vekk og oppleve større. Men Oslo vil alltid ha en plass i mitt hjerte.